Galdhøpiggen fra Juvasshytta

Du har sikkert tenkt tanken. Galdhøpiggen - Norges tak; vi burde jo ta en tur. Ja kanskje burde dere det. Det er nemlig en høyst overkommelig tur for de aller fleste. Det kan være greit å vite, at dersom man bestemmer seg for å bestige piggen, og skue ut over kongeriket, finnes det flere ruter å gjøre dette fra. Den korteste, enkleste og minst ambisiøse er ruta fra Juvasshytta, over Styggebreen opp til Galdhøpiggen. Dette er, ikke overraskende, en av motorveiene i den norske fjellheimen. Jeg tror sikkert flere hundre kan være innom toppen en fin dag i høysesongen. Sånn sett går du ikke alene her - langt i fra. Det finnes også en populær rute fra Spiterstulen nede i Visdalen, som byr på 1200 høydemeter stigning, og ingen brepassering, slik at du kan gå den uten brefører og taulag.



Juvasshytta med Snøhetta i horisonten

Fra Juvasshytta derimot, med sine moderate 600 høydemeter stigning til toppen, må man som nevnt over bre, og må således bestille plass i et taulag. Dette kan du gjøre på Juvasshytta eller Raubergstulen som begge arrangerer turer daglig i sesongen, dersom vær og føre tillater det. For å nå Juvasshytta tar du av fra riksvei 55 i Bøverdalen, og stiger opp mot Raubergstulen fjellhytte. Her må du passere en bom med avgift på 85 kr ( 2008). Herfra stiger veien bratt og luftig opp til Juvasshytta på 1850 moh, og er med dette Norges høyestliggende vei. Du må beregne å parkere langs veien, da det vil være rimelig folksomt på de fineste dagene.





Taulag over Styggebreen



Turen til piggen kan deles inn i tre etapper. Første del går i ur og steinete terreng fra Juvasshytta frem til breen. Det er knapt noe stigning å snakke om, så det er en times tid med rolig vandring. Fremme ved brekanten får man utdelt utstyr til brepasseringen med seler og tau. Breførerne gir en kort innføring i hvordan man går i et taulag, og påser at seler og tau er riktig påsatt. Styggebreen er en slak snødekket flate opp mot foten av piggen. Det kan ved øyesyn være fristende å bare legge i vei uten sikringsutstyr, da ingen sprekkdannelser eller hindringer er synlige. La det være med tanken folkens. Vis hensyn til at snøbroer dekker bresprekker og gjør dem usynlige, og ikke utsett dere for potensiell fare, ved å gå alene over breen.

Etter en kort pause med litt niste, kaffe, oppseling og kjapp kursing i skikk og bruk i taulag, la vi i vei utover breen. Dersom noen av dere har behov for at tempoet ikke skal bli for høyt (her må man tross alt holde gruppas tempo) si i fra til brefører. Det er som en nevnt en slak og fin tur over breen,  med litt stigning inn mot foten av piggen. Underlaget på breen er helt uproblematisk med gode fjellstøvler, og stegjern er ikke nødvendig.



Glittertinden



Ved foten av piggen trer vi ut av tauet og taulaget blir enige med breførere om et tidspunkt å igjen møtes ved tauet for retur over breen. Turen herfra og opp går først i steinete terreng med stigning, før man kommer opp på snøen, som man følger opp til toppen. Det er bratt ned på begge sider av tråkket langs fjellryggen man følger opp til snørenna. Går man med barn er det greit å ha tett kontakt for å unngå at de kommer ut på kantene. Det er også en stadig strøm av folk på vei ned, som man må samarbeide litt med på de trangere passasjene. Det er jevn stigning på snørenna opp mot toppen, og ta gjerne litt tid til å se dere rundt.



Hurrungane i bakgrunnen til høyre



Vel oppe på toppen har man en praktfull utsikt på klarværsdager. Man skuer ut over en mektig tindeverden i sør og sørvest, med blant annet Hurrungane. I vest ser man mot Breheimen og Jostedalsbreen, i Øst ser man blant annet mot Memurutindane og Glittertinden i nordøst. Videre ser man også Snøhetta fjernt i nord og Rondanemassivet langt borte i nordøst. Galdhøpiggen blir ofte omtalt som en lite spektakulær topp, noe som helt klart stemmer. Det er ikke hit man søker, dersom toppturen med forventninger til utfordringer underveis, opplevelse av roen og det majestetiske i fjellheimen, er det man trekker mot. Galdhøpiggen er likevel en flott mulighet for de som ikke kan eller vil legge ut på en ambisiøs fjellvandring. Du får muligheten til å stå på Norges høyeste punkt, og er været på sitt beste får du en minneverdig opplevelse med virkelig flott utsikt du kan nyte, sammen med en hel hurv av andre som er ute i samme ærend. Turen fra Juvasshytta er kort, lite krevende fysisk, og stiller overkommelige krav til planlegging, kondisjon, og utstyr. Husk likevel, godt robust fottøy, skallklær ytterst og varme klær på eller med i sekken, lue, vanter, solbriller og solkrem i tillegg til niste, drikke og litt sjokolade og knask.



Rondane i bakgrunnen

Vel nede ved tauet er det bare å vente på de andre, og på returen nedover breen. Fra brekanten på nedsiden, går hver enkelt hver for seg tilbake til Juvasshytta etter eget forgodtbefinnende. Man kan påregne ca 3 timer til toppen og 2 timer på returen.

God tur!

- Arne Mork