Bitihorn

Dette er en riktig liten godbit av en fjelltur, for dem som har en ettermiddag å avsette, eller en morgen - for dem som er disponert med overskudd av utferdstrang i de tidlige timer. Bitihorn utgjør en velkjent profil for mange som har vært på Beitostølen, eller tatt veien over Valdresflya, med sin gavlaktige fasade mot syd, der den troner som inngangsportal mot Jotunheimen. Vi hadde planlagt en lat dag i solen på dekk av MS Bitihorn fra Bygdin til Torfinnsbu og Eidsbugarden denne praktfulle dagen i juli 2008. Varmt høysommervær med knallblå himmel, og en viss sendrektighet før avreise fra Beitostølen, gjorde at køen av reiselystne ved kaia på Bygdin var lang - så lang, skulle det vise seg, at vi ikke engang var i nærheten av å komme med båten på sin morgentur over et speilblankt Bygdin. Litt molefonkne og rådville så vi den hvite skuta legge fra kai, uten oss, og vi måtte pent sette oss i gressbakken og legge en ny slagplan for dagen. Det tok ikke lange stunden før Bitihorn – denne gangen fjellet som har gitt navn til skuta – ble dagens mål.



MS Bitihorn på vei inn mot Bygdin



Vi lot bilen stå parkert ved Bygdin høyfjellshotell og ruslet i retning stien. Det enkleste er å parkere på plassen en drøy kilometer syd for Bygdin, der stien går vestover mot Yksendalsbu og Eidsbugarden. Vi var utstyrt med både niste, drikke og kaffe, og la i vei mot toppen. Stien nederst er stor og umulig å ta feil av; dette er en populær topptur, tilgjengelig for hele familien. Etter en kilometer deler stien seg, med en gren som tar vestover mot Yksendalsbu. Vi dreier mot syd litt lenger opp i fjellsiden. Frem til stiskillet er det en del myraktige passasjer som kan være ganske oppgåtte og gjørmete, men ettersom stien stiger jevnt oppover på Bitihorns nordvestlige side, med retning rett sydover blir den snart tørr og fin. Turen har en samlet stigning på omtrent 600 høydemeter fra riksveien, og er jevn og fin i stigning etter stiskillet. Ettersom vi steg i terrenget åpenbarte gradvis utsikten seg vestover mot den vakre Bygdinsjøen og etter hvert et mektig panorama av tinder så langt øyet kunne se.



Mot Torfinnsbu og Bygdin



Her kommer først Torfinnstinden frem omtrent halvveis langs fjorden inn mot Eidsbugarden. Her ligger Torfinnsbu vakker plassert ved foten, et yndet utgangspunkt for flere flotte vandringer. Lenger vest avtegnet flere velkjente topper seg i vest-Jotunheimens dramatiske tindelandskap.



Mot vest i Jotunheimen, Falketind og Hurrungane



Her kan man tydelig se Falketind, Uranostinden, og ikke minst Hurrungane med Storen tronende mot horisonten. I hvertfall når været var så tindrende klart som denne dagen, med en temperatur som gjorde det nødvendig med oppbrettet bukse og bare armer i solsteken. Fjellsiden oppover er helt uproblematisk å ferdes på uten utsatte punkter lang stien. Her kan barn gå med uten at de voksne trenger engste seg for skumle passasjer.



Mot Beito og Øystre Slidre



Når vi smått om senn kom opp mot toppen med sitt karakteristiske tårn, som i nært øyesyn ikke utmerker seg som særlig estetisk, sto vi overfor et fantastisk utsyn i alle himmelretninger. Sydover mot Beitostølen, med blåne etter blåne etter blåne. Østover mot Vinstrivatnet og Jotunheimveien mot Espedalen og Gudbrandsdalen. Nordover mot Valdresflya, Besshø og Nautgardstinden.



Utsyn mot Vinstrvatnet og Jotunheimvegen



Utsynet var kort sagt helt fantastisk, og altså fullt oppnåelig etter en tre timers rolig tur. Vi var på ingen måte alene på toppen, og selskap av fjellfolk på slike dager, med slik utsikt og smil som gikk fra øre til annet – er rett og slett hyggelig. Etter litt velfortjent niste, kaffe og forfriskninger, og lutter utsyn i alle retninger, ruslet vi nedover igjen med en deilig bris i den varme lufta. Turen ned er likeledes som oppstigningen flott, husk bare å ta dere tid til å nyte utsynet mot Bygdin og fjellene rundt. Vel nede ved bilen igjen var det ikke fritt for en lang dag i solskinn kjentes godt i ansiktet og på underarmene. Men slikt lar seg alltid bøte på med litt aloe vera, og ikke minst litt kald hvitvin klar på kjølen når man kommer fornøyde hjem.

- Arne Mork